Prioritering i den norske helsetjenesten

Abstract

I de siste 30 årene har man i de fleste OECD-land hatt en okende erkjennelse av at helsebudsjettene kan sprenge alle grenser, og et tilsvarende okende fokus på hvordan man kan begrense og styre ressursbruken i helsetjenesten. I Norge, i likhet med mange andre land, har man serlig fokusert på to virkemidler i denne situasjonen: Finansieringsmåte og retningslinjer for prioriteringer. I artikkelen gis en beskrivelse av hvordan disse to virkemidlene har vert brukt, og hvilke effekter de har hatt. Det hevdes at en viktig årsak til at retningslinjer for prioriteringer får relativt liten effekt på de reelle prioriteringene sammenlignet med finansieringssystemet, er at det siste er et langt mer kraftfullt virkemiddel. For å realisere en fordeling av helsetjenestens ressurser i tråd med prioriteringsmålsetningene
er det da nadvendig å bedre samsvaret mellom de ulike virkemidlene slik at de
drar i samme retning.