Med Rudolf Karl Virchow som veiviser i folkehelsearbeidet

Abstract

I The Solomon R. Guggenheim Museum of Modern Art på Manhattan var der, i 1994, en utstilling som viste at den drivende kraft i billedkunsten fra 1920- 30-årene fram til i dag, har vaert driften etter nytt. Kvalitetskriteriet har vaert forandring, oppfinnsomhet, nyhet. Malerne har målt hverandre etter evnen til å feste nye ideer på lerretet. En av de nye ideene så slik ut: en svaer hvit flate, 3 x 4 m, med tilsynelatende ingenting på, kanskje en mork utydelighet i midten. Når du kom helt inntil, stod der å lese med fin skrift: No ideas have entered this work.
Noen vil ta dette som en cerlig selvangivelse av min artikkel. Jeg opplever bildet som en treffsikkervaredeklarering av nordisk samfunnsmedisin i dag: i kommunehelsetjenesten, på fylkesplan, i statsfor­valtningen, på akademiet. Den praktiske samfunns­ medisinen er, med få unntak, lydig og en anelse grå. Den mangler politisk potens, utfordrer ingen, knapt seg selv (1). Folkehelsevitenskapene vet ikke riktig hvem de er, preges av distanse til det konkrete og betjener felten dårlig (2). Nordisk folkehelsearbeid trenger tidsinnstilling og politisk ladning.